Hverdagsrasisme er de små hendelsene og holdningene som følger med oss hver dag. Man kan tenke at man ikke vil gifte seg med en fra midtøsten, fordi da blir man tvunget til å konvertere til islam. Det kan være å anta at det er en afrikaner etter å ha hørt om en voldtekt i Oslo. Man har hørt om tidligere episoder der det har gjentatt seg og man tenker dermed automatisk at det er samme folkegruppe som har gjort det. Det er veldig trist. Man kan ikke dra alle under en og samme kam. Det finnes norske statsborgere som er fra Oslo som også kan gjøre slike ting. Det er Anders Behring Breivik et godt eksempel på. Mange tenkte al-Qaida med en gang hendelsene i Oslo og på Utøya hadde skjedd. Det fikk jeg høre flere ganger. Det var snakk om bombing og massakre - terror, det kunne da aldri være en nordmann? Men, det var faktisk det. Hverdagsrasisme er de små kommentarene forskjellige folkegrupper får hver dag. Romfolk, innvandrere fra Afrika og Midtøsten, samer osv. På grunn av holdninger vi har opparbeidet oss over tid, og dermed blir det tatt som en selvfølge at det KUN er den folkegruppen som kan gjøre noe slikt. Selv om det ikke er så "alvorlig" fra vår side, så forsterker det rasismen i landet.
Det jeg legger i begrepet hverdagsrasisme er rasisme som skjer hver dag. Hverdagsrasisme preges av forenklede bilder, som vi tar stilling til uten å vite noe på forhånd eller hva som ligger bak handlingen. Et eksempel er det som skjedde 22 juli. Mørkhudede mennesker ble banket opp på bussen og slått ned på gatene pga vi (norske borgere) trodde at det var "de" som gjorde det. I etterkant var det en norsk mann som stod bak.
Hverdagsrasisme kan også skje på arbeidsplassen og på skolen. Det skjer ikke bare mellom "svart og hvit", men mellom alle typer mennesker "hvit og hvit" osv. Jeg tror at hverdagsrasisme kommer av at, vi mennesker er flinke til å dømme og ta raske beslutninger og dermed gjøre en handling utover dette. Om det er rett eller galt ser vi ikke før handlingen er satt ut i live. Like flinke som vi er til å dømme, tar vi også ting fort inntil oss og blir såret. Hverdagsrasisme er nok ikke noe vi tenker ekstremt mye over og dermed blir det heller ikke lagt så veldig mye merke til av de som ikke opplever det.
Et annet eksempel er: tre unge gutter fra Antirasistisk Senter skulle teste ut hvordan det var å reise ut på klubbene på Oslos vestkant. Det endte med at de ble kalt "sotrør" og kom bare inn på fire av 11 utesteder fordi de hadde "feil" utseende og farge.
Hverdagsrasisme er noe som handler om frykt, misforståelser og generalisering. Hvis da for eksempel en person fra en etnisk gruppe gjør en kriminell handling, er det lett å knytte denne hendelsen til hele denne gruppen. Dette er også noe som kan handle om» vi norske» og «dem, de andre, de som er annerledes». Hverdagsrasisme er også noe som blir preget av forenklede bilde, vi tar en stilling uten å vite om dette på forhånd. Denne type rasisme kan opptas på arbeidsplasser, skoler og i det offentlig. Som når en høyt utdannet afrikaner kommer til Norge for å søke jobb men ikke for den, er nok dette på g unn av hudfargen. Og dette kan være et eksempel på hverdagsrasisme.
Hverdagsrasisme er rasisme som skjer hver dag. Ta for eksempel på arbeidsplassen; Dersom man gjentatte ganger må tåle rasistiske spøker i lunsjen som for eksempel går på utseende går dette under kategorien hverdagsrasisme.
Hverdagsrasisme kan handle om så mangt, blant annet misforståelser og generalisering. Dersom en person fra en etisk gruppe utfører en kriminell handling, er det lett å knytte hendelsen til hele gruppen. Det handler ofte om «vi norske» og «dem» - altså de vi ser på som annerledes.
Vi finner hverdagsrasisme på arbeidsplasser som jeg viste til i et av eksemplene mine over, men vi finner det også i skoler og i det offentlige rom. Eksempel: I friminuttene på skolen spiller man ofte fotball, gjerne flere klasser sammen. Har man temperament eller konkurranseinstinkt er det lett å slenge med tunga. Jeg har selv vært vitne til en situasjon hvor enkelte roper «jævla neger». Selv om personen som roper dette ikke egentlig mener det, sårer det for personen som får slengt det i ansiktet. Det å få høre slike ord stadig vil jeg si går under kategorien hverdagsrasisme.
Vi «unge» bruker gjerne skjellsord som kan virke sårende for noen. Selv om vi ikke mener å såre andres følelser kan det gå inn på noen. Så å si hver dag, enten det er på skole, i arbeidslivet, radio eller tv vil vi høre folk som snaker om «negeren», «han svarte» eller «utlendingen». Vi kategoriserer, uten å egentlig mene noe vondt med det. Det vil på en måte nesten alltid være «oss» og «dem».
Min forståelse av begrepet hverdags rasisme er at det skal bli gjort om til et mer "koselig" ord, som skal være med på å ikke lage så store skiller mellom de forskjellige rasene. Også for at det ikke skal være like mye diskriminering. I mange tilfeller har rase vært en faktor i flere sammenhenger også kriminelle handlinger.
Ta for eksempel 9.11.2001 i USA, da Amerika ble utsatt for et terrorangrep. Dette terrorangrepet var det Al Qaida som sto for. Terroraksjoner som dette kan også gjøre at for setter seg meninger om de forskjellige religionene og rasene. Hadde jeg mistet et familiemedlem i den terroraksjonen i USA og visst at det var arabere, så hadde jeg nok ikke hatt et positivt syn på de, selv om man ikke skal dømme etter hva noen gjør.
Det er noe om heter og ikke ta alle under en kam, tror det er noe av det hverdags rasisme prøver og få fram også. At vi må være mer åpen for de forskjellige rasene og ikke være så fordomsfulle.
Når en høyt utdannet afrikaner ikke får en relevant jobb i Norge grunnet hudfargen, vil det være et eksempel på hverdagsrasisme. Om en mørkhudet mann begår noe kriminelt, kan enkelte se på den kulturelle gruppe han tilhører, som kriminelle.
Hverdagsrasisme kan være en ødeleggende faktor for samfunnet, når for eksempel kvalifiserte folk ikke får relevante jobber pga. rasisme. Man trenger kanskje ikke å behandle alle folk likt, ettersom folk er forskjellige og oppfører seg forskjellig ovenfor deg, men det er viktig å ikke behandle folk etter hvilken hudfarge de har eller kulturell bakgrunn.
Det handler om vi "norske" og "dem", de som er annerledes. Hverdagsrasismen preges av forenklede bilder, vi tar stilling uten å vite noe på forhånd. Denne typen rasisme opptrer på arbeidsplasser, på skoler og i det offentlige rom. Når en høyt utdannet afrikaner ikke får en relevant jobb i Norge på grunn av hudfarge, er det et eksempel på hverdagsrasisme.
Med begrepet hverdagsrasisme tenker jeg på rasisme som skjer hver dag, altså at noen opplever å bli utsatt for rasisme i hverdagen. Samfunnet vi lever i består av mange mennesker med ulik nasjonalitet, kultur, religion, utseende og andre faktorer. Disse forskjellene kan skape meninger og holdninger hos folk, og noen ganger kan disse holdningene være negative. Dermed kan det være grunnlaget for at noen opplever hverdagsrasisme. Slik rasisme kan foregå overalt; på arbeidsplassen, i det offentlige og på skolen.
Det er kanskje lett å tenke at man vet hva hverdagsrasisme er, men for dem som blir utsatt for det er nok dette lettere å sette ord på. Mange innvandrere vil nok kjenne til dette begrepet. Kanskje noen har opplevd å ikke bli ansatt i en jobb på grunn av hudfarge. Mange har også kanskje fått slengt stygge kommentarer etter seg eller følt at de blir sett ned på fordi de ser annerledes ut enn nordmenn flest.
Hverdagsrasisme handler nok mye om frykt, generalisering og misforståelse. Det er for eksempel lett å dra alle under en kam dersom man hører at en person med annen etnisk bakgrunn enn deg selv gjør noe kriminelt. Det betyr likevel ikke at alle som kommer fra samme sted også er kriminelle. For mange handler det mye om at man er redd for det som er annerledes. Dette preger hverdagsrasismen. Det er også lett for at vi tar stilling til noe uten å vite noe om det på forhånd.
Ord som rasisme, diskriminering, forskjellsbehandling og hverdagsrasisme er det lett at glir inn i hverandre. Men i motsetning til de tre førtnevnte er hverdagsrasisme kanskje den formen som er med på å forsterke de rasistiske holdningene i landet vårt. Hverdagsrasisme er for meg de små tingene i hverdagen, som kan være alt fra språkbruk til små hendelser. Det kan være alt fra å tulle med utseende, bare spøke med små ting som hudfarge eller fortelle en rasistisk vits. Vi tenker kanksje ikke over det, men det hele setter oss i båser, og det vi gjør er egentligtig å sette enda flere stempler. Mye av hverdagsrasismen tror jeg egentlig bare er ment som "en artig spøk", men det er noe med at gjentakelsene etterhvert blir sannhenter. Det er en gjenganger at ofte innvandrere og etniske minoriteter her i landet blir førstemistenkte i alt fra små kriminelle lovbrudd til det mer alvorlige, spesislet de eldre generasjonene som ikke er oppvokst med den samme flerkulturelle kulturen som oss. Det er iallefall lett for å føle det slik for de som blir offer for hverdagsrasismen om man stadig vekk hører at det går vitser rundt om rasen sin om man er fra en etnisk minoritet og er bosatt i Norge. Faktum er hvertfall at jeg tror de færreste har noen vonde hensikter med denne hverdagsrasismen, men vi stiller oss med stor skepsis til det som er annerledes og spempler andre grupper. Hjernen vår fungerer sånn at den har et sterkt behov for å sortere og sette ting i bås for å holde en viss systematikk. Derfor trekker vi fram nettopp disse ulikhetene og spiller på de, kanskje ganske ubevisst og uten en vond baktankte.
Det finnes ingen grunnlag for å dele inn mennesker i forskjellige raser, og begrepet rasisme er er basert på kulturelle og sosiale forhold. Hverdagsrasisme er rasisme som oppstår i hverdagen. Man tenker ofte at rasisme er motsetninger ved for eksempel hudfarge. Men rasisme skjer også med dem som har samme hudfarge eller ved annet som er likt ved forskjellige land. Rasisme som oppstår i hverdagen kan være ved for eksempel at en person blir forskjellsbehandlet på grunn av hudfargen. Dette er mer i nærheten av diskriminering, men hvis personen må tåle å høre på rasistiske spøker som går på utseende og egenskaper vil dette bli betraktet som hverdagsrasisme. Noe som er vanlig blant mange mennesker i dag er å ha fordommer og tenke at alle menneskene som tilhører den samme etniske gruppen er helt like. Dette skjer ofte hvis en person fra en etnisk gruppe har utført en kriminell handling og da er det lett for andre å tenke at alle som tilhører den samme etniske gruppen også ville ha gjort det.
Hverdagsrasisme kan også oppstå på arbeidsplasser, skolen og annet offentlig. Det som ofte er vanlig da er å ta stilling til noe man egentlig ikke vet på forhånd. Eksempelet ovenfor der jeg nevnte hvis en person må høre på rasistiske spøker som for eksempel går på utseende kan være vanlig for personen å oppleve på skolen eller arbeidsplassen. Hvis dette skjer ofte eller hver dag er det hverdagsrasisme.
Hverdagsrasisme handler om frykt, misforståelse og generalisering. Det skjer oftest på arbeidsplasser, skoler og i det offentlige rom. Hverdagsrasisme handler ofte om at vi skaper et bilde av en person eller en gruppe, vi tar stilling uten å vite noe på forhånd. Et eksempel på dette kan være at en person fra en etnisk gruppe utfører en kriminell handling, er det lett å knytte hendelsen til hele gruppen.
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettHverdagsrasisme er de små hendelsene og holdningene som følger med oss hver dag. Man kan tenke at man ikke vil gifte seg med en fra midtøsten, fordi da blir man tvunget til å konvertere til islam. Det kan være å anta at det er en afrikaner etter å ha hørt om en voldtekt i Oslo. Man har hørt om tidligere episoder der det har gjentatt seg og man tenker dermed automatisk at det er samme folkegruppe som har gjort det. Det er veldig trist. Man kan ikke dra alle under en og samme kam. Det finnes norske statsborgere som er fra Oslo som også kan gjøre slike ting. Det er Anders Behring Breivik et godt eksempel på. Mange tenkte al-Qaida med en gang hendelsene i Oslo og på Utøya hadde skjedd. Det fikk jeg høre flere ganger. Det var snakk om bombing og massakre - terror, det kunne da aldri være en nordmann? Men, det var faktisk det.
SvarSlettHverdagsrasisme er de små kommentarene forskjellige folkegrupper får hver dag. Romfolk, innvandrere fra Afrika og Midtøsten, samer osv. På grunn av holdninger vi har opparbeidet oss over tid, og dermed blir det tatt som en selvfølge at det KUN er den folkegruppen som kan gjøre noe slikt. Selv om det ikke er så "alvorlig" fra vår side, så forsterker det rasismen i landet.
Det jeg legger i begrepet hverdagsrasisme er rasisme som skjer hver dag. Hverdagsrasisme preges av forenklede bilder, som vi tar stilling til uten å vite noe på forhånd eller hva som ligger bak handlingen. Et eksempel er det som skjedde 22 juli. Mørkhudede mennesker ble banket opp på bussen og slått ned på gatene pga vi (norske borgere) trodde at det var "de" som gjorde det. I etterkant var det en norsk mann som stod bak.
SvarSlettHverdagsrasisme kan også skje på arbeidsplassen og på skolen. Det skjer ikke bare mellom "svart og hvit", men mellom alle typer mennesker "hvit og hvit" osv.
Jeg tror at hverdagsrasisme kommer av at, vi mennesker er flinke til å dømme og ta raske beslutninger og dermed gjøre en handling utover dette. Om det er rett eller galt ser vi ikke før handlingen er satt ut i live. Like flinke som vi er til å dømme, tar vi også ting fort inntil oss og blir såret. Hverdagsrasisme er nok ikke noe vi tenker ekstremt mye over og dermed blir det heller ikke lagt så veldig mye merke til av de som ikke opplever det.
Et annet eksempel er: tre unge gutter fra Antirasistisk Senter skulle teste ut hvordan det var å reise ut på klubbene på Oslos vestkant. Det endte med at de ble kalt "sotrør" og kom bare inn på fire av 11 utesteder fordi de hadde "feil" utseende og farge.
Hverdagsrasisme er noe som handler om frykt, misforståelser og generalisering. Hvis da for eksempel en person fra en etnisk gruppe gjør en kriminell handling, er det lett å knytte denne hendelsen til hele denne gruppen. Dette er også noe som kan handle om» vi norske» og «dem, de andre, de som er annerledes». Hverdagsrasisme er også noe som blir preget av forenklede bilde, vi tar en stilling uten å vite om dette på forhånd. Denne type rasisme kan opptas på arbeidsplasser, skoler og i det offentlig. Som når en høyt utdannet afrikaner kommer til Norge for å søke jobb men ikke for den, er nok dette på g unn av hudfargen. Og dette kan være et eksempel på hverdagsrasisme.
SvarSlettHverdagsrasisme er rasisme som skjer hver dag. Ta for eksempel på arbeidsplassen; Dersom man gjentatte ganger må tåle rasistiske spøker i lunsjen som for eksempel går på utseende går dette under kategorien hverdagsrasisme.
SvarSlettHverdagsrasisme kan handle om så mangt, blant annet misforståelser og generalisering. Dersom en person fra en etisk gruppe utfører en kriminell handling, er det lett å knytte hendelsen til hele gruppen. Det handler ofte om «vi norske» og «dem» - altså de vi ser på som annerledes.
Vi finner hverdagsrasisme på arbeidsplasser som jeg viste til i et av eksemplene mine over, men vi finner det også i skoler og i det offentlige rom. Eksempel: I friminuttene på skolen spiller man ofte fotball, gjerne flere klasser sammen. Har man temperament eller konkurranseinstinkt er det lett å slenge med tunga. Jeg har selv vært vitne til en situasjon hvor enkelte roper «jævla neger». Selv om personen som roper dette ikke egentlig mener det, sårer det for personen som får slengt det i ansiktet. Det å få høre slike ord stadig vil jeg si går under kategorien hverdagsrasisme.
Vi «unge» bruker gjerne skjellsord som kan virke sårende for noen. Selv om vi ikke mener å såre andres følelser kan det gå inn på noen. Så å si hver dag, enten det er på skole, i arbeidslivet, radio eller tv vil vi høre folk som snaker om «negeren», «han svarte» eller «utlendingen». Vi kategoriserer, uten å egentlig mene noe vondt med det. Det vil på en måte nesten alltid være «oss» og «dem».
Min forståelse av begrepet hverdags rasisme er at det skal bli gjort om til et mer "koselig" ord, som skal være med på å ikke lage så store skiller mellom de forskjellige rasene. Også for at det ikke skal være like mye diskriminering. I mange tilfeller har rase vært en faktor i flere sammenhenger også kriminelle handlinger.
SvarSlettTa for eksempel 9.11.2001 i USA, da Amerika ble utsatt for et terrorangrep. Dette terrorangrepet var det Al Qaida som sto for. Terroraksjoner som dette kan også gjøre at for setter seg meninger om de forskjellige religionene og rasene. Hadde jeg mistet et familiemedlem i den terroraksjonen i USA og visst at det var arabere, så hadde jeg nok ikke hatt et positivt syn på de, selv om man ikke skal dømme etter hva noen gjør.
Det er noe om heter og ikke ta alle under en kam, tror det er noe av det hverdags rasisme prøver og få fram også. At vi må være mer åpen for de forskjellige rasene og ikke være så fordomsfulle.
Når en høyt utdannet afrikaner ikke får en relevant jobb i Norge grunnet hudfargen, vil det være et eksempel på hverdagsrasisme. Om en mørkhudet mann begår noe kriminelt, kan enkelte se på den kulturelle gruppe han tilhører, som kriminelle.
SvarSlettHverdagsrasisme kan være en ødeleggende faktor for samfunnet, når for eksempel kvalifiserte folk ikke får relevante jobber pga. rasisme. Man trenger kanskje ikke å behandle alle folk likt, ettersom folk er forskjellige og oppfører seg forskjellig ovenfor deg, men det er viktig å ikke behandle folk etter hvilken hudfarge de har eller kulturell bakgrunn.
Det handler om vi "norske" og "dem", de som er annerledes. Hverdagsrasismen preges av forenklede bilder, vi tar stilling uten å vite noe på forhånd. Denne typen rasisme opptrer på arbeidsplasser, på skoler og i det offentlige rom. Når en høyt utdannet afrikaner ikke får en relevant jobb i Norge på grunn av hudfarge, er det et eksempel på hverdagsrasisme.
SvarSlettMed begrepet hverdagsrasisme tenker jeg på rasisme som skjer hver dag, altså at noen opplever å bli utsatt for rasisme i hverdagen. Samfunnet vi lever i består av mange mennesker med ulik nasjonalitet, kultur, religion, utseende og andre faktorer. Disse forskjellene kan skape meninger og holdninger hos folk, og noen ganger kan disse holdningene være negative. Dermed kan det være grunnlaget for at noen opplever hverdagsrasisme. Slik rasisme kan foregå overalt; på arbeidsplassen, i det offentlige og på skolen.
SvarSlettDet er kanskje lett å tenke at man vet hva hverdagsrasisme er, men for dem som blir utsatt for det er nok dette lettere å sette ord på. Mange innvandrere vil nok kjenne til dette begrepet. Kanskje noen har opplevd å ikke bli ansatt i en jobb på grunn av hudfarge. Mange har også kanskje fått slengt stygge kommentarer etter seg eller følt at de blir sett ned på fordi de ser annerledes ut enn nordmenn flest.
Hverdagsrasisme handler nok mye om frykt, generalisering og misforståelse. Det er for eksempel lett å dra alle under en kam dersom man hører at en person med annen etnisk bakgrunn enn deg selv gjør noe kriminelt. Det betyr likevel ikke at alle som kommer fra samme sted også er kriminelle. For mange handler det mye om at man er redd for det som er annerledes. Dette preger hverdagsrasismen. Det er også lett for at vi tar stilling til noe uten å vite noe om det på forhånd.
Ord som rasisme, diskriminering, forskjellsbehandling og hverdagsrasisme er det lett at glir inn i hverandre. Men i motsetning til de tre førtnevnte er hverdagsrasisme kanskje den formen som er med på å forsterke de rasistiske holdningene i landet vårt. Hverdagsrasisme er for meg de små tingene i hverdagen, som kan være alt fra språkbruk til små hendelser. Det kan være alt fra å tulle med utseende, bare spøke med små ting som hudfarge eller fortelle en rasistisk vits. Vi tenker kanksje ikke over det, men det hele setter oss i båser, og det vi gjør er egentligtig å sette enda flere stempler. Mye av hverdagsrasismen tror jeg egentlig bare er ment som "en artig spøk", men det er noe med at gjentakelsene etterhvert blir sannhenter. Det er en gjenganger at ofte innvandrere og etniske minoriteter her i landet blir førstemistenkte i alt fra små kriminelle lovbrudd til det mer alvorlige, spesislet de eldre generasjonene som ikke er oppvokst med den samme flerkulturelle kulturen som oss. Det er iallefall lett for å føle det slik for de som blir offer for hverdagsrasismen om man stadig vekk hører at det går vitser rundt om rasen sin om man er fra en etnisk minoritet og er bosatt i Norge.
SvarSlettFaktum er hvertfall at jeg tror de færreste har noen vonde hensikter med denne hverdagsrasismen, men vi stiller oss med stor skepsis til det som er annerledes og spempler andre grupper. Hjernen vår fungerer sånn at den har et sterkt behov for å sortere og sette ting i bås for å holde en viss systematikk. Derfor trekker vi fram nettopp disse ulikhetene og spiller på de, kanskje ganske ubevisst og uten en vond baktankte.
Det finnes ingen grunnlag for å dele inn mennesker i forskjellige raser, og begrepet rasisme er er basert på kulturelle og sosiale forhold. Hverdagsrasisme er rasisme som oppstår i hverdagen. Man tenker ofte at rasisme er motsetninger ved for eksempel hudfarge. Men rasisme skjer også med dem som har samme hudfarge eller ved annet som er likt ved forskjellige land. Rasisme som oppstår i hverdagen kan være ved for eksempel at en person blir forskjellsbehandlet på grunn av hudfargen. Dette er mer i nærheten av diskriminering, men hvis personen må tåle å høre på rasistiske spøker som går på utseende og egenskaper vil dette bli betraktet som hverdagsrasisme. Noe som er vanlig blant mange mennesker i dag er å ha fordommer og tenke at alle menneskene som tilhører den samme etniske gruppen er helt like. Dette skjer ofte hvis en person fra en etnisk gruppe har utført en kriminell handling og da er det lett for andre å tenke at alle som tilhører den samme etniske gruppen også ville ha gjort det.
SvarSlettHverdagsrasisme kan også oppstå på arbeidsplasser, skolen og annet offentlig. Det som ofte er vanlig da er å ta stilling til noe man egentlig ikke vet på forhånd. Eksempelet ovenfor der jeg nevnte hvis en person må høre på rasistiske spøker som for eksempel går på utseende kan være vanlig for personen å oppleve på skolen eller arbeidsplassen. Hvis dette skjer ofte eller hver dag er det hverdagsrasisme.
Hverdagsrasisme handler om frykt, misforståelse og generalisering. Det skjer oftest på arbeidsplasser, skoler og i det offentlige rom. Hverdagsrasisme handler ofte om at vi skaper et bilde av en person eller en gruppe, vi tar stilling uten å vite noe på forhånd. Et eksempel på dette kan være at en person fra en etnisk gruppe utfører en kriminell handling, er det lett å knytte hendelsen til hele gruppen.
SvarSlett