http://www.filmweb.no/film/article1060888.ece
Hvilke tanker gjør du deg etter å ha sette denne filmen?
Når regjeringen velger innstrammingstiltak som
rammer en utsatt gruppe, som enslige mindreårige asylsøkere er, må man
synligjøre disse konsekvensene. Det er min plikt, sier Margreth Olin til
Dagbladet mandag 15. juli 2013. Oppnår M. Olin, etter din mening, å synliggjøre dette gjennom denne filmen? Begrunn svaret.
Jeg tenker at dette er en vanskelig situasjon, siden du ikke kan sende ut et barn som ikke har noen nære familiemedlemmer som kan ta vare på de, men som er mer ansvarlig når de blir eldre, selv om dette også kan være vanskelig siden den enkelte ikke har noen tilknytning til hjemlandet sitt lengre pga et lengre opphold i et annet land. Dette er noe som har blitt diskutert i politikken nå i det siste, og det har kommet forslag om at alle barn som har bodd i Norge i mer enn 3 år skal få bli. Dette virker som en bedre løsning.
SvarSlettJeg synes M. Olin synliggjør konsekvensene av innstrammingstiltakene til regjeringen på en god måte. Dokumentaren spiller åpenbart på patos, hvor vi som mottakere får medfølelse for de asylsøkerne som er i denne situasjonen.
Det jeg fikk med meg ut i fra slutten av filmen er at innvandrere drar til Norge der alt skal være "perfekt" og alle har like rettigheter, men dette viser seg å være feil. Jeg lærte noe nytt om innvandring i Norge. Jeg visste ikke at de hadde det så tøft. Et nøkkelord fra filmen er Solidaritet. Mange Nordmenn vet nok ikke hvor heldige de er før de får et slikt innblikk i andres liv.
SvarSlettJeg synes Margreth Olin klarer å synliggjøre konsekvensene av slike innstrammingstiltak på en god måte. Dette gjør hun gjennom personene vi møter i filmen, noe som gjør at vi blir påvirket følelsesmessig. Vi setter oss lettere inn i situasjonen til de ulike personene og får dermed sympati og medfølelse for dem. Filmen spiller altså mye på følelser.
SvarSlettMargreth Olin vil fortelle en "ufortalt historie", noe jeg mener hun virkelig klarer. Hun har brukt sterke virkemidler som fungerer godt og gjør at du budskapet kommer tydelig frem. Vi får også et annet syn på det norske systemet, spesielt når det kommer til asylpolitikk. Margreth Olin viser dette, men ikke for å påvirke oss, heller for å fortelle oss hvordan ting fungerer. Det virker som hun ikke prøver å bestemme hva vi skal mene, i stedet vil hun bare opplyse oss slik at vi får økt forståelse. Dette synes jeg er bra.
Vi mener staten er firkantet i måten de behandler enslige mindreårige asylsøkere på. I enkelttilfeller ser de ikke enkeltmenneskers behov, og tar lite hensyn til enkeltmenneskers tidligere traumatiske opplevelser. Tanker vi gjør oss etter å ha sett filmer er at selv om den strenge innvandringspolitikken som blir praktisert i Norge ikke er et direkte brudd på menneskerettighetene, er det allikevel grunn til å stille spørsmålstegn ved dette. Etter vår mening klarer også Margreth Olin å synliggjøre innvandrernes vanskelige situasjon og konsekvenser av de strenge innstrammingstiltakene. Hun spiller på phatos, og vekker sterke følelser hos oss som mottakere. Hun bruker filmvinkler, lyd og lys som gjenspeiler den dystre og tunge stemningen.
SvarSlettVi syntes Margreth Olin var flink til å presentere sitt budskap og presenterte dette på en litt utradisjonell måte som vakte oppsikt hos oss som mottakere. I tillegg er det en rød tråd gjennom hele filmen.
- Ida og Maren
Etter det jeg har sett av filmen så får jeg vondt av de som har så vondt og hvor vanskelige situasjoner de er i. Norge har strenge prosedyrer på om de får komme til landet vårt og hvordan de skal leve og bo her, hvis man får muligheten til det. Det er dumt at så mange utlendinger har det sånn. Med tanke på de store kulturforskjellene skjønner jeg at det er vanskelig for regjeringen å sette grenser og regler som skal tilfredsstille alle.
SvarSlettDe tankene jeg får etter filmen er blandet. Jeg syntes det er litt trist at de kommer til Norge, som skal være et av de beste landene å bo i, så får de kun lov å bo her i noen år før de blir kastet ut. Dette er noe som har blitt diskutert i politikken de siste åra, og det kommer frem forslag om at alle barn som ha bodd i Norge mer enn 3 år skal få bli. Det virker som en god løsning. Jeg er enig i 3 års forslaget, og jeg mener at de som kommer til Norge, kan bli hvis de er villige til å jobbe i vanlig arbeid, og skaffe seg en utdanning.
SvarSlettJeg syntes M. Olin får frem konsekvensene av innstrammingstiltakene til regjeringen på en bra måte. Det er patos dokumentaren spiller på, hvor vi som mottakere får medfølelse.
Margreth Olin sier at det er hennes plikt å synliggjøre konsekvensene som rammer en utsatt gruppe, dette syntes jeg hun synliggjør gjennom filmen. Regjeringen valgte å gi enslige asylsøkende barn midlertidig oppholdstillatelse, men de må returneres til hjemlandet når de fyller 18 år. Margreth Olin følger forskjellige enslige asylsøkende barn, og hun får frem ulike sider av saken ved de forskjellige personene. Dette gjør at det vekkes mange følelser. Vi får se at mange av ungdommene får problemer og at de ikke opplever noe i livet, men at de bare sitter å venter på 18-års dagen, da de skal returneres til hjemlandet. Noe av grunnen til at ungdommene kom til Norge er fordi de ikke kan være i hjemlandet. Dermed er det synd at ungdommene ikke får hjelpen de egentlig trenger.
SvarSlettHele settingen i filmen gjør at vi som personer ikke ville ha vært i samme situasjon som dem og det er vanskelig for oss å vite hvordan de har det. Men jeg syntes Margreth Olin får frem hvordan situasjonen er og hvordan de har det som personer.
Etter å ha sett denne filmen får jeg et helt nytt perspektiv av hvordan asylsøkerne i Norge har det. Selv om jeg tror at personene i filmen som er nevnt er ekstreme eksempler på dårlig regjerings arbeid, er dette alt for svakt for Norge. Jeg synes Mergreth Olin klarer å få frem dette veldig bra i filmen.
SvarSlettTerje
Etter filmen har jeg fått et bedre innblikk i utlendingspolitikken og forståelse for hvor urettferdig den kan være. Det har vert mye snakk om at utlendingspolitikken har vert for "snill" i Norge, og at det sleppes inn alt for mye innvandrere. Men når barn kommer inn til Norge, vokser opp i et norskt miljø og dermed skal bli sendt ut igjen når de er 18 syntes jeg er en dårlig løsning. I denne filmen er det nok noen av de værre tilfellene som vises, men like vell mener jeg mindreårige asylsøkere er et svakt punkt ved staten.
SvarSlettDet er en fantastisk fin og sterk film, som med små og visuelle grep forsterker og hever fortellingen slik at det virkelig blir merka. I en tid der det er vanskelig å se individa bak media si skildring av unge innvandrerbarn, klarer filmskaperen å nå fram til oss med sterke, intime møter, og får oss til å se individene med øye som gjør at vi ønsker å være med de. Det jeg tenker etter å ha sett filmen er at Norge ikke er det perfekte land, som asylsøkere skal ha det til. Jeg syntes det er helt greit å sende tilbake asylsøkere med som har gjort noe kriminelt, men de burte tenke gjennom hvem de sender ut. Ta for eksempel en i rullestol, burte han sendes til et land med fattigdom, krig og dårlige veier?
SvarSlett