Makt handler ikke nødvendigvis om å herske over noe, men det handler om et forhold man har til samfunnet, og det folkegruppene man lever i. Som militærmakter er en av de store makter. Eksempler på hvordan man kan vise makt: - Bruk av hersker teknikken. - Ha et konkret budskap. - Si nedladene ord som å kalle han for «menneske» eller « kjære deg». Ett eksempel på at dette har skjedd kan da være innringersamtale mellom AMK og en utenlandsk mann som først ba dem sende en ambulanse til huset hvor det bodde siden en dame hedde fått et hjerteinfarkt. Da de hadde sendt en så ville ikke ambulanse folkene gå inn for å hjelpe så denne damen døde, dette kan være et eksempel på dette
Man kan opparbeide seg makt gjennom flere måter. Ofte har rollen en stor innvirkning på hvordan man vil kommunisere i ulike sammenhenger. Er man en sjef, vil man ha mer makt i en situasjon enn om man er for eksempel en medarbeider. Måter å kommunisere på kan også gjøre at en opparbeider seg makt. Hvis man bruker avanserte ord, en bestemt stemme, riktig tonefall, har nye ideer og mye kunnskap tror jeg dette er faktorer som spiller inn på om vedkommende tilegner seg makt eller ikke. Hvis for eksempel en politiker skal holde et møte, er det nok viktig med de faktorene jeg nevnte over. En annen måte å opparbeide makt på i en kommunikasjonssituasjon kan være i en konflikt. Du kan bruke negative uttrykk for å opparbeide seg makt, men man må likevel være saklig for at det ikke skal bli irrelevant for situasjonen. Et godt eksempel på en person som opparbeidet seg makt gjennom kommunikasjon var Adolf Hitler. Måten han talte til folket på var en stor grunn til at han fikk så mye makt. Med de rette ordene, rett kraft og rett toneleie så ser vi at det er utrolig hvor mye makt man kan få ved bruk av kommunikasjon.
I en kommunikasjonssituasjon kan makt og avmakt komme frem på forskjellig måter. I en kommunikasjon mellom individer vil den makten du har ha innflytelse på den personen du snakker med. Det vil også påvirke hva dere snakker om, hva slags ord dere bruker, og hvilken kontroll du og den andre har over situasjonen. Dersom man ønsker å skaffe seg makt gjennom måten man kommuniserer på, må man ta initiativ. Ved å vise at man ikke være redd for å ta ordet signaliserer man at man er uredd, noe som kan gjøre at andre i kommunikasjonen holder seg litt i bakgrunnen. På den måten styrker man sin egen posisjon og fremstår som en sterk person med makt.
For å skaffe seg makt i ulike situasjoner kan kunnskap også være en faktor som er viktig. Dersom du viser at du kan det du snakker om, gjerne gjennom å bruke fagspråk, vil andre ofte føle seg underlegne. Dermed er det du som har makt i situasjonen. Hvis du i tillegg er flink til å ordlegge deg og virke overbevisende, vil dette også være med på å få makt.
Selv om man kan skaffe seg makt på flere måter, må man huske at din egen grad av makt også er avhengig av personene du samhandler med, i tillegg til ressursene du har kontroll over.
Det er mange måter å kommunisere på. Man kan kommunisere negativt og positivt. Selv om man har en ledene rolle, eller "sjefsrolle" i en situasjon betyr det nødvendigvis ikke at man trenger å bruke den på en negativ måte. Man kan også appellere til følelser eller realitet. Man kan få makt ved å for eksempel være en høyt rangert person i samfunnet, det vil ofte si at man har større overtalelse evne. En annen situasjon kan være at man er sjef på en arbeidsplass og må være en leder for de ansatte. Ved å bruke forskjellige tonefall og kroppsspråk kan man også oppnå makt, men hvordan man bruker både tonefallet og kroppsspråket bestemmer om det er på en positiv eller negativ måte.
Det er forskjellige måter å få makt på gjennom måten man kommuniserer på i ulike situasjoner. Eksempler på dette er hvis man kommer inn i en butikk og de ansatte snakker på et fagspråk som man ikke er vant til selv. Da kommer ofte makten til syne på grunn av personen ikke vet hva de forskjellige begrepene og fagspråket betyr. Da legges makten til de ansatte, og personen som er i butikken blir usikker. En person kan også få makt hvis man har en høy sosial status eller har masse kunnskaper om et spesielt tema. Men måten man kommuniserer på har også mye å si for å få makt i en kommunikasjonssituasjon. Bruken av ord, stemmeleie og kroppsspråk har stor betydning for en kommunikasjonsituasjon. Da kommer det ofte fram hvem som har makt og avmakt.
Hvis man har makt er det lettere å ta ordet og påvirke andre mennesker med sine meninger og beslutninger. Det påvirker ikke bare dem selv, men også andre. Makt kan utføres direkte eller indirekte. Det motsatte av makt er avmakt. Da er man avhengig av andre og man har ikke mulighet til å påvirke andre. I kommunikasjonssituasjoner kan makt og avmakt komme til syne. Eksempel på dette er telefonsamtalen mellom AMK-sentralen og den utenlandske familien som trengte hjelp. I denne samtalen kommer det til syne at de ansatte ved AMK-sentralen har makt. Dette får de ved bruken av ord og stemmeleie. Den som har makt vil kunne kontrollere, påvirke og «bestemme» over den andre personen.
For å få makt i spesielle situasjoner er det viktig å få fram at det er akkurat denne personen som har makt. Om man for eksempel skal ha et gruppearbeid på skolen er det kjekt med en som har litt mer ansvar enn de andre. Men da blir det viktig at det skapes tillitt til denne personen og vite at vedkommende tar oppgaven seriøst. Når de andre er gruppen får tillitt til denne personen er det viktig at han opprettholder dette. Tar avgjørelser som ikke bare er en fordel for han selv, men for hele gruppa.
Man kan få makt dersom man er førstemann til å si noe som virker smart. Da tenker de andre at han vet hva han snakker om, og de blir mer og mer åpne for forslag fra han. Dersom man begynner å snakke litt før den andre er ferdig med å si noe, så overtar man samtalen, deretter skal man fort begynne med et annet argument før de andre rekker å si noe på det du sa først. Politi, fagfolk, dommere osv har automatisk makten i en samtale. Det er de som vet hva som er regler/hva som skal gjøres, og vi har stor respekt for dem.
Hvordan kan man få makt gjennom måten man kommuniserer på i ulike situasjoner? Vis med konkrete eksempler.
Makt kan defineres på mange måter. En måte å definere makt på kan være; Makt er evnen til å kontrollere hva som skjer, få ting til å skje og blokkere ting som ikke skal skje. Det finnes også ulike typer makt, vi kan snakke om direkte makt, indirekte makt, bevissthetskontrollerende makt og strukturell makt.
Med direkte makt menes den makt som utøves åpent og synlig, for eksempel i en beslutningsprosess. Med indirekte makt menes makt som er mer skjult gjennom innflytelse på andre mennesker, for eksempel ved å fastsette dagsorden for behandling av en sak. Med bevissthetskontrollerende makt menes den innflytelse enkelte personer, eller grupper av personer, kan ha på bevisstheten til andre personer åpent (propaganda) eller skjult (hjernevasking). For eksempel kan mennesker påvirkes når det gjelder hva de tror er egne interesser, og hvordan disse interessene kan fremmes. Med strukturell makt menes den maktutøvelse som finnes skjult bak forskjellige strukturer, som for eksempel lover, rutiner, vaner og normer i en bestemt setting.
Man kan oppnå makt i en kommunikasjonssituasjon på ulike måter. For eksempel kan man oppnå makt dersom man har mye kunnskap om noe eller har en høy sosial status. Dersom for eksempel en kjendis som Erna Solberg hadde kommet inn i en vanlig forsamling og tatt ordet, ville folk trolig lyttet til henne – forsamlingen vil mest sannsynlig respekterer henne fordi hun har såpass mye kunnskap og høy sosial status, noe som gir henne en type makt.
Makt i en kommunikasjonssituasjon handler også mye om ordvalg, blikk og tonefall. Ta for eksempel AMK-sentralen som et eksempel. Her møter vi en ansatt som fremstår arrogant og bedrevitende. I tillegg snakker hun nedlatende til personen(e) som ringer. For meg virker det som at hun prøver å fremstå som en veldig viktig person. Det er hun som har myndighet til å hjelpe innringer – denne makten bruker hun i telefonsamtalen. Dette fører tilsynelatende til stor frustrasjon da innringeren ikke skjønner hva som skjer.
Når vi snakker om makt og kommunikasjon kan vi også nevne definisjonsmakten. Dette er en makt for å få gjennomslag for sin versjon av virkeligheten. I det norske samfunnet har etiske nordmenn definisjonsmakten. Majoriteten kan sette krav og påbud som også gjelder minoritetene. Majoritetens kunnskaper, normer og verdier er noe som innvandrerne må forholde seg til.
Et annet eksempel er Interkulturell kommunikasjon. For eksempel kan det språket som en engelskmann bruker, være et tegn på hvilken klasse han tilhører, noe som en utlending kanskje ikke oppfatter. Også klesdrakt og symboler kan representere makt som kan variere fra kultur til kultur.
Man kan uttrykke seg gjennom språk og kroppsspråk når man driver med kommunikasjon. Måten man prater (volum, ordforråd og setningsoppbygning) kan vise hvor stor makt man har over en annen person som f. eks er i fare, trenger hjelp eller ikke kan norsk. Gjennom medier er det også forskjellige måter å uttrykke makt, makt kan man ha over et spesielt menneske, men også over store folkemengder.
AMK episoden i Oslo er et eksempel hvor flere mennesker har makt over et menneske. En utenlandsk mann prøver å få hjelp fordi svigermor har hjerteinfarkt. I begynnelsen oppfører AMK seg profesjonelt, men etter hvert blir de nedlatende mot mannen. Han ringer inn gang på gang, og det verre og verre. De misforstår språkbruket (for han ikke har noe godt ordforråd) og til slutt gjennom samtalene blir det pratet nedlatende til han og det blir en diskusjon mellom AMK og han hvordan man skal prate. AMK bruker da direkte makt, ovenfor denne mannen.
Et annet eksempel er Nord-Koreas diktator Kim Il-sung. Nord-Korea er et land som ligger under et strengt diktatur, man kan risikeres å bli fengslet eller drept for sine ugjerninger (etter Kim ll-sungs normer og regler). Han er en mann som driver bevissthetskontrollerende makt over sitt folk.
Andre eksempel på makt er: - Strukturell makt (skjult bak forskjellige strukturer, eks. normer og regler) - Indirekte makt (skjult gjennom innflytelse på andre mennesker).
Man kan bruke ulike hersketeknikker som for eksempel:
Usynliggjøring Usynliggjøring foregår når individer blir bortglemt, forbigått eller «overkjørt». Dette kan også forekomme ubevisst, ved at en gruppe venner kommer i gruppe med en utenforstående, da kan det fort bli til at man glemmer denne personen.
Latterliggjøring Latterliggjøring foregår når individers innsats blir hånet, ledd av eller sammenlignet med dyreatferd. Et eksempel på dette kan være: "Du vil nok bli gammel nok til å skjønne dette en dag du også jenta mi"
Tilbakeholdelse av informasjon Tilbakeholdelse av informasjon foregår når individ av gruppe A, som en selvfølgelighet, henvender seg til andre individer av gruppe A, og individer av gruppe B ikke gis informasjon. Et eksempel er at en russegjeng sender et sponsorbrev til en russevennlig bedrift som du vet pleier å gi bra med penger til et fåtall av søkerne. Da vil selvsagt de som leverer denne søknaden og vet om at denne bedriften er gavmild, ikke si dette videre til andre medruss.
Fordømmelse uansett hva du gjør Enten er du for passiv, eller så er du for pågående. Også kalt dobbelstraffing. Om du for eksempel er irritert på en person kan alt han sier og gjør være en fordømmelse.
Påføring av skyld og skam Påføring av skyld og skam skjer gjennom latterliggjøring, ydmykelser, blottstillelse og ærekrenking. Det kan for eksempel være at du har gjort noe ovenfor en person, som strider imot h*ns normer og relger. Da kan den krenkede ta denne teknikken i bruk ved å si at dette var sårende og frekt, at det du sier er helt latterlig og at det ikke gir noen mening overhode.
Det er mange måter man kan få makt i samtaler eller situasjoner: -Heve stemmen i samtalen -Komme med gode argumenter -Utnytte sin stilling i samtalen -Ha forståelse for situasjonen og ta kontroll Mange yrker kan lett ta kontroll over situasjoner og samtaler som f.eks. politi og lærere. Politiyrket har på en måte plikt om å ta kontroll over farlige situasjoner. Politi må alltid vise hvem som er sjefen over situasjonen, deretter prøve å berolige sivile.
Makt i en kommunikasjonssituasjon henger i stor grad sammen med rollen man innehar for øyeblikket. Derfor er makt ofte situasjonsbetinget. Har man en respektert stilling på jobben hvor man har jobbet lenge og innehar i stor grad troverdighet er det ingen tvil om at man da har mye makt. Makt fører både til innflytelse og ansvar og man må spille kortene rett for å ikke misbruke makten. La oss ta et konkret exempel: Sigbjørn Johnsen var lenge finansminister i Norge. En stilling som innebærer et stort ansvar. Han hadde en høy stjerne hos folk flest. Ikke fordi han var morsom, men nettopp fordi det lyste troverdighet, erfaring og kunnskap av han. Han trasket rundt på stortinget og snakket sin jordnære Toten-dialekt med innslag av fagord som viste at dette området var han ekspertise på. Han har makt. Ikke bare i stillingen sin. Men også over folket, de tror på ham. Så ble det regjeringsskifte. Siv Jensen ble det nye finansministeren. Hun på møtt med skepsis og det ble nærmest sett påsom den nye utgaven av teenage-boss. Jensen var ikke nødvendigvis mindre kunnskapsrik, men hun hadde ikke samme troverdigheten i dette politiske spillet. Hun har ikke mindre makt i stillingen sin - politiske avgjørelser har hun mulighet til å fatte i like stor grad, men utad til folket mister hun mye troverdighet i forhold til Sigbjørn Johnsen. Dette var et eksempel på at to personer med samme rolle nødvendigvis ikke har like mye makt, fordi det handler om kommunikasjon. Det muntlige, flokelige språket med overentusiasme og engasjement gir kanskje morsome taler, men i en høy stilling kommuniserer ikke der nødvendigvis at man har den ansiniteten.
ndla.no
Makt handler ikke nødvendigvis om å herske over noe, men det handler om et forhold man har til samfunnet, og det folkegruppene man lever i. Som militærmakter er en av de store makter.
SvarSlettEksempler på hvordan man kan vise makt:
- Bruk av hersker teknikken.
- Ha et konkret budskap.
- Si nedladene ord som å kalle han for «menneske» eller « kjære deg».
Ett eksempel på at dette har skjedd kan da være innringersamtale mellom AMK og en utenlandsk mann som først ba dem sende en ambulanse til huset hvor det bodde siden en dame hedde fått et hjerteinfarkt. Da de hadde sendt en så ville ikke ambulanse folkene gå inn for å hjelpe så denne damen døde, dette kan være et eksempel på dette
Man kan opparbeide seg makt gjennom flere måter. Ofte har rollen en stor innvirkning på hvordan man vil kommunisere i ulike sammenhenger. Er man en sjef, vil man ha mer makt i en situasjon enn om man er for eksempel en medarbeider. Måter å kommunisere på kan også gjøre at en opparbeider seg makt. Hvis man bruker avanserte ord, en bestemt stemme, riktig tonefall, har nye ideer og mye kunnskap tror jeg dette er faktorer som spiller inn på om vedkommende tilegner seg makt eller ikke. Hvis for eksempel en politiker skal holde et møte, er det nok viktig med de faktorene jeg nevnte over.
SvarSlettEn annen måte å opparbeide makt på i en kommunikasjonssituasjon kan være i en konflikt. Du kan bruke negative uttrykk for å opparbeide seg makt, men man må likevel være saklig for at det ikke skal bli irrelevant for situasjonen.
Et godt eksempel på en person som opparbeidet seg makt gjennom kommunikasjon var Adolf Hitler. Måten han talte til folket på var en stor grunn til at han fikk så mye makt. Med de rette ordene, rett kraft og rett toneleie så ser vi at det er utrolig hvor mye makt man kan få ved bruk av kommunikasjon.
I en kommunikasjonssituasjon kan makt og avmakt komme frem på forskjellig måter. I en kommunikasjon mellom individer vil den makten du har ha innflytelse på den personen du snakker med. Det vil også påvirke hva dere snakker om, hva slags ord dere bruker, og hvilken kontroll du og den andre har over situasjonen. Dersom man ønsker å skaffe seg makt gjennom måten man kommuniserer på, må man ta initiativ. Ved å vise at man ikke være redd for å ta ordet signaliserer man at man er uredd, noe som kan gjøre at andre i kommunikasjonen holder seg litt i bakgrunnen. På den måten styrker man sin egen posisjon og fremstår som en sterk person med makt.
SvarSlettFor å skaffe seg makt i ulike situasjoner kan kunnskap også være en faktor som er viktig. Dersom du viser at du kan det du snakker om, gjerne gjennom å bruke fagspråk, vil andre ofte føle seg underlegne. Dermed er det du som har makt i situasjonen. Hvis du i tillegg er flink til å ordlegge deg og virke overbevisende, vil dette også være med på å få makt.
Selv om man kan skaffe seg makt på flere måter, må man huske at din egen grad av makt også er avhengig av personene du samhandler med, i tillegg til ressursene du har kontroll over.
Det er mange måter å kommunisere på. Man kan kommunisere negativt og positivt. Selv om man har en ledene rolle, eller "sjefsrolle" i en situasjon betyr det nødvendigvis ikke at man trenger å bruke den på en negativ måte. Man kan også appellere til følelser eller realitet. Man kan få makt ved å for eksempel være en høyt rangert person i samfunnet, det vil ofte si at man har større overtalelse evne. En annen situasjon kan være at man er sjef på en arbeidsplass og må være en leder for de ansatte. Ved å bruke forskjellige tonefall og kroppsspråk kan man også oppnå makt, men hvordan man bruker både tonefallet og kroppsspråket bestemmer om det er på en positiv eller negativ måte.
SvarSlettDet er forskjellige måter å få makt på gjennom måten man kommuniserer på i ulike situasjoner. Eksempler på dette er hvis man kommer inn i en butikk og de ansatte snakker på et fagspråk som man ikke er vant til selv. Da kommer ofte makten til syne på grunn av personen ikke vet hva de forskjellige begrepene og fagspråket betyr. Da legges makten til de ansatte, og personen som er i butikken blir usikker. En person kan også få makt hvis man har en høy sosial status eller har masse kunnskaper om et spesielt tema. Men måten man kommuniserer på har også mye å si for å få makt i en kommunikasjonssituasjon. Bruken av ord, stemmeleie og kroppsspråk har stor betydning for en kommunikasjonsituasjon. Da kommer det ofte fram hvem som har makt og avmakt.
SvarSlettHvis man har makt er det lettere å ta ordet og påvirke andre mennesker med sine meninger og beslutninger. Det påvirker ikke bare dem selv, men også andre. Makt kan utføres direkte eller indirekte. Det motsatte av makt er avmakt. Da er man avhengig av andre og man har ikke mulighet til å påvirke andre. I kommunikasjonssituasjoner kan makt og avmakt komme til syne. Eksempel på dette er telefonsamtalen mellom AMK-sentralen og den utenlandske familien som trengte hjelp. I denne samtalen kommer det til syne at de ansatte ved AMK-sentralen har makt. Dette får de ved bruken av ord og stemmeleie. Den som har makt vil kunne kontrollere, påvirke og «bestemme» over den andre personen.
For å få makt i spesielle situasjoner er det viktig å få fram at det er akkurat denne personen som har makt. Om man for eksempel skal ha et gruppearbeid på skolen er det kjekt med en som har litt mer ansvar enn de andre. Men da blir det viktig at det skapes tillitt til denne personen og vite at vedkommende tar oppgaven seriøst. Når de andre er gruppen får tillitt til denne personen er det viktig at han opprettholder dette. Tar avgjørelser som ikke bare er en fordel for han selv, men for hele gruppa.
SvarSlettMan kan få makt dersom man er førstemann til å si noe som virker smart. Da tenker de andre at han vet hva han snakker om, og de blir mer og mer åpne for forslag fra han.
SvarSlettDersom man begynner å snakke litt før den andre er ferdig med å si noe, så overtar man samtalen, deretter skal man fort begynne med et annet argument før de andre rekker å si noe på det du sa først.
Politi, fagfolk, dommere osv har automatisk makten i en samtale. Det er de som vet hva som er regler/hva som skal gjøres, og vi har stor respekt for dem.
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettHvordan kan man få makt gjennom måten man kommuniserer på i ulike situasjoner? Vis med konkrete eksempler.
SvarSlettMakt kan defineres på mange måter. En måte å definere makt på kan være; Makt er evnen til å kontrollere hva som skjer, få ting til å skje og blokkere ting som ikke skal skje. Det finnes også ulike typer makt, vi kan snakke om direkte makt, indirekte makt, bevissthetskontrollerende makt og strukturell makt.
Med direkte makt menes den makt som utøves åpent og synlig, for eksempel i en beslutningsprosess. Med indirekte makt menes makt som er mer skjult gjennom innflytelse på andre mennesker, for eksempel ved å fastsette dagsorden for behandling av en sak. Med bevissthetskontrollerende makt menes den innflytelse enkelte personer, eller grupper av personer, kan ha på bevisstheten til andre personer åpent (propaganda) eller skjult (hjernevasking). For eksempel kan mennesker påvirkes når det gjelder hva de tror er egne interesser, og hvordan disse interessene kan fremmes. Med strukturell makt menes den maktutøvelse som finnes skjult bak forskjellige strukturer, som for eksempel lover, rutiner, vaner og normer i en bestemt setting.
Man kan oppnå makt i en kommunikasjonssituasjon på ulike måter. For eksempel kan man oppnå makt dersom man har mye kunnskap om noe eller har en høy sosial status. Dersom for eksempel en kjendis som Erna Solberg hadde kommet inn i en vanlig forsamling og tatt ordet, ville folk trolig lyttet til henne – forsamlingen vil mest sannsynlig respekterer henne fordi hun har såpass mye kunnskap og høy sosial status, noe som gir henne en type makt.
Makt i en kommunikasjonssituasjon handler også mye om ordvalg, blikk og tonefall. Ta for eksempel AMK-sentralen som et eksempel. Her møter vi en ansatt som fremstår arrogant og bedrevitende. I tillegg snakker hun nedlatende til personen(e) som ringer. For meg virker det som at hun prøver å fremstå som en veldig viktig person. Det er hun som har myndighet til å hjelpe innringer – denne makten bruker hun i telefonsamtalen. Dette fører tilsynelatende til stor frustrasjon da innringeren ikke skjønner hva som skjer.
Når vi snakker om makt og kommunikasjon kan vi også nevne definisjonsmakten. Dette er en makt for å få gjennomslag for sin versjon av virkeligheten. I det norske samfunnet har etiske nordmenn definisjonsmakten. Majoriteten kan sette krav og påbud som også gjelder minoritetene. Majoritetens kunnskaper, normer og verdier er noe som innvandrerne må forholde seg til.
Et annet eksempel er Interkulturell kommunikasjon. For eksempel kan det språket som en engelskmann bruker, være et tegn på hvilken klasse han tilhører, noe som en utlending kanskje ikke oppfatter. Også klesdrakt og symboler kan representere makt som kan variere fra kultur til kultur.
Man kan uttrykke seg gjennom språk og kroppsspråk når man driver med kommunikasjon. Måten man prater (volum, ordforråd og setningsoppbygning) kan vise hvor stor makt man har over en annen person som f. eks er i fare, trenger hjelp eller ikke kan norsk. Gjennom medier er det også forskjellige måter å uttrykke makt, makt kan man ha over et spesielt menneske, men også over store folkemengder.
SvarSlettAMK episoden i Oslo er et eksempel hvor flere mennesker har makt over et menneske. En utenlandsk mann prøver å få hjelp fordi svigermor har hjerteinfarkt. I begynnelsen oppfører AMK seg profesjonelt, men etter hvert blir de nedlatende mot mannen. Han ringer inn gang på gang, og det verre og verre. De misforstår språkbruket (for han ikke har noe godt ordforråd) og til slutt gjennom samtalene blir det pratet nedlatende til han og det blir en diskusjon mellom AMK og han hvordan man skal prate. AMK bruker da direkte makt, ovenfor denne mannen.
Et annet eksempel er Nord-Koreas diktator Kim Il-sung. Nord-Korea er et land som ligger under et strengt diktatur, man kan risikeres å bli fengslet eller drept for sine ugjerninger (etter Kim ll-sungs normer og regler). Han er en mann som driver bevissthetskontrollerende makt over sitt folk.
Andre eksempel på makt er:
- Strukturell makt (skjult bak forskjellige strukturer, eks. normer og regler)
- Indirekte makt (skjult gjennom innflytelse på andre mennesker).
Man kan bruke ulike hersketeknikker som for eksempel:
SvarSlettUsynliggjøring
Usynliggjøring foregår når individer blir bortglemt, forbigått eller «overkjørt». Dette kan også forekomme ubevisst, ved at en gruppe venner kommer i gruppe med en utenforstående, da kan det fort bli til at man glemmer denne personen.
Latterliggjøring
Latterliggjøring foregår når individers innsats blir hånet, ledd av eller sammenlignet med dyreatferd. Et eksempel på dette kan være: "Du vil nok bli gammel nok til å skjønne dette en dag du også jenta mi"
Tilbakeholdelse av informasjon
Tilbakeholdelse av informasjon foregår når individ av gruppe A, som en selvfølgelighet, henvender seg til andre individer av gruppe A, og individer av gruppe B ikke gis informasjon. Et eksempel er at en russegjeng sender et sponsorbrev til en russevennlig bedrift som du vet pleier å gi bra med penger til et fåtall av søkerne. Da vil selvsagt de som leverer denne søknaden og vet om at denne bedriften er gavmild, ikke si dette videre til andre medruss.
Fordømmelse uansett hva du gjør
Enten er du for passiv, eller så er du for pågående. Også kalt dobbelstraffing. Om du for eksempel er irritert på en person kan alt han sier og gjør være en fordømmelse.
Påføring av skyld og skam
Påføring av skyld og skam skjer gjennom latterliggjøring, ydmykelser, blottstillelse og ærekrenking. Det kan for eksempel være at du har gjort noe ovenfor en person, som strider imot h*ns normer og relger. Da kan den krenkede ta denne teknikken i bruk ved å si at dette var sårende og frekt, at det du sier er helt latterlig og at det ikke gir noen mening overhode.
Kilde:
http://no.wikipedia.org/wiki/De_fem_hersketeknikker
Det er mange måter man kan få makt i samtaler eller situasjoner:
SvarSlett-Heve stemmen i samtalen
-Komme med gode argumenter
-Utnytte sin stilling i samtalen
-Ha forståelse for situasjonen og ta kontroll
Mange yrker kan lett ta kontroll over situasjoner og samtaler som f.eks. politi og lærere. Politiyrket har på en måte plikt om å ta kontroll over farlige situasjoner. Politi må alltid vise hvem som er sjefen over situasjonen, deretter prøve å berolige sivile.
- Kristian Flaa
Makt i en kommunikasjonssituasjon henger i stor grad sammen med rollen man innehar for øyeblikket. Derfor er makt ofte situasjonsbetinget. Har man en respektert stilling på jobben hvor man har jobbet lenge og innehar i stor grad troverdighet er det ingen tvil om at man da har mye makt. Makt fører både til innflytelse og ansvar og man må spille kortene rett for å ikke misbruke makten.
SvarSlettLa oss ta et konkret exempel:
Sigbjørn Johnsen var lenge finansminister i Norge. En stilling som innebærer et stort ansvar. Han hadde en høy stjerne hos folk flest. Ikke fordi han var morsom, men nettopp fordi det lyste troverdighet, erfaring og kunnskap av han. Han trasket rundt på stortinget og snakket sin jordnære Toten-dialekt med innslag av fagord som viste at dette området var han ekspertise på. Han har makt. Ikke bare i stillingen sin. Men også over folket, de tror på ham.
Så ble det regjeringsskifte. Siv Jensen ble det nye finansministeren. Hun på møtt med skepsis og det ble nærmest sett påsom den nye utgaven av teenage-boss. Jensen var ikke nødvendigvis mindre kunnskapsrik, men hun hadde ikke samme troverdigheten i dette politiske spillet. Hun har ikke mindre makt i stillingen sin - politiske avgjørelser har hun mulighet til å fatte i like stor grad, men utad til folket mister hun mye troverdighet i forhold til Sigbjørn Johnsen.
Dette var et eksempel på at to personer med samme rolle nødvendigvis ikke har like mye makt, fordi det handler om kommunikasjon. Det muntlige, flokelige språket med overentusiasme og engasjement gir kanskje morsome taler, men i en høy stilling kommuniserer ikke der nødvendigvis at man har den ansiniteten.